Guru Rinpoche Tsog

I dag er det en gunstige dagen til Guru Rinpoche. Guru Rinpoche utførte mange store dåder og alle disse dådene ble utført på den 10. dagen etter fullmåne, som er i dag. Dette er årsaken til at alle klostre som tilhører nyingma-tradisjonen i tibetansk buddhisme utfører tsog-ofringer til Guru Rinpoche. Tsog-ofring er en syklisk oppsamling av fortjeneste.

Alle levende vesener vandrer i samsaras verdener som følge uvitenhet, karmiske formasjoner og elendighet. Syklisk eksistens skal forstås som å våre uavbrutt. I sinnet til hvert individ fremtrer disse forstyrrende følelsene ustanselig. Som følge av den kontinuerlige fremtredelsen av forstyrrende følelser utfører levende vesener gode og dårlige handlinger. På grunn av dette veksler levende vesener mellom tilstander av glede og elendighet.

Men i tsog-ofring skal ikke uttrykket "syklisk" forstås som samsariske sykler. Det skal forstås som en ustanselig opplevelse av visdomstilstanden som er basert på praksisen av å transformere forvirring til visdom. Tsog-ofring gjør hvert individ i stand til å oppnå klarheten til visdomssinnet. For å gjøre dette er det viktig å samle fortjeneste. Denne praksisen burde forenes med renselsen av ens vesen. En bør også basere seg på velsignelsen som kommer fra en realisert mester. Hvis en bruker andre metoder, så vil disse gi et begrenset resultat.

En kan ikke oppnå realisering av tomhet selv om er er veldig mektig, rik eller vakker. Det er derfor vanskelig å realisere betydningen av tomhet fra ens materielle rikdom eller suksess. På samme måte er det også lite sannsynlig at en vil være i stand til å realisere tomhetens dype mening hvis en er meget lærd. Det er en selvfølge at en som er fullstendig uvitende eller forvirret ikke har noen sjanse heller. En bør derfor forstå at de tre metodene, å samle fortjeneste, rense ens vesen og stole på velsignelsen til en mester, er metodene som vil gjøre oss i stand til å oppnå tomhetens dype mening. Disse tre metodene finnes i en enkeltstående tsog-ofring.

For de av dere som praktiserer vajrayana-praksis er det viktig å utføre tsog-ofring på den 10. eller 25. dagen etter fullmåne. Når en praktiserer er det viktig å anta anskuelsen som transcenderer håp og frykt, og ens opptreden burde være hinsides polaritetene av positiv og negativ. Praksisen er også hinsides renhet og skittenhet. Det er grunnleggende å innse at mandalaen til meditasjonsguddommene er uatskillelig fra mandalaen til ens egen kropp. Med dette som basis, deltar en i tsog-ofring uten skille mellom en selv og meditasjonsguddommene som finnes i mandalaen.

I vajrayana-tradisjonen i tsog-praksis kan er også ofre sanger og danser. Det sies også at alkohol og kjøtt er essensielle ingredienser i praksisen. De fleste praktiserende kombinerer sutra og tantra hvor det ikke legges så mye vekt på sanger og danser.

I Tibet spiser de fleste praktiserende kjøtt, men i det gamle India ble de som spiste kjøtt og drakk alkohol klassifisert til å tilhøre en meget lav kaste, og de som var vegetarianere, Brahmin, hørte til den høyeste kasten. Det var et strengt skille mellom kastene, og hvis skyggen av en lavkasteperson traff en høykasteperson, vil personen av høy kaste føle seg skitten.

Tsog-praksisen fjerner begreper om renhet og skittenhet. Når vi snakker om noe som å være rent eller urent, kommer det en på ens konseptuelle sinn. Alt blir bestemt av ens konsepter.

Forsøk nå å se på at du opplever i dette øyeblikket som uendelig rent. Hvis du genererer forstyrrende følelser i denne prosessen, ikke se på dem som urene eller negative. Og ikke bli overlykkelig om du skulle utvikle positive følelser. Bare observer essensen av de positive eller negative følelser hvis du skulle oppleve dem. Hvis du kan gjøre det, så vil følelsen forsvinne.

Gjennom tsog-praksisen burde du forsøke å koble av din kropp, ditt sinn og din tale. Sitt på den måten som er naturlig for deg. Når du synger bønner, syng naturlig. Å slippe fri din kropp og tale vil bringe deg nærmere opplevelsen av grunnleggende visdom.

Oslo, juni 2005