De fire fundamenter av oppmerksomhet, del 2

2. Oppmerksomhet på følelser

3. Oppmerksomhet på sinn

4. Oppmerksomhet på dharma

Spørsmål og svar

Lytt til denne belæringen ved å generere en altruistisk sinnstilstand. I dag diskuterer vi i hovedsak praksisen av de fire fundamenter av oppmerksomhet, som er en essensiell praksis på veien av oppsamling.

Buddha sa at kroppen burde observeres innenfra for å oppnå innsikt i hvordan kroppen i virkeligheten er. På samme måte bør vi forsøke å oppnå ny innsikt ved å observere våre følelser og sinn og dharma generelt. Oppnåelse av en slik ny innsikt er oppnåelsen av vipashyana-meditasjon. Levende vesener fikserer vanligvis på at kroppen av deres fysiske eksistens er permanent, ren og glad og at den har et selv. I motsetning, vil en yogi eller en som praktiserer meditasjon oppfatte sin fysiske eksistens som ubestandig, uten et selv, og med en lidende og tom natur.

Når vi ikke er opplyste oppfatter vi vår fysiske eksistens til å være en enkelt bestandig enhet som har et selv. Denne feiloppfattelsen produserer motstridende følelser og forvirrede tanker. Dette leder til oppsamling av forskjellige former for karma, som igjen leder til lidelse. Slik samler vi opp negative handlinger. 'Så, som mediterende forsøker vi å oppfatte vår fysiske eksistens som ubestandig, ikke-selv og tom. Med en slik korrekt oppfattelse minsker vi lidelsen, fjerner den ved roten, og oppnår den allvitende buddhatilstanden.

Den andre oppmerksomheten er på følelser. Følelser skal forstås som noe som oppleves. Fra følelser kommer konflikter og krangler. Derfor må vi forstå både den relative og den endelige naturen til følelser. Følelsenes relative natur er ubestandig; følelsenes endelige natur er tomhet. Når vi opplever en eller annen følelse etter meditasjonen skal vi forsøke å oppleve den som en illusjon.

Når vi mediterer på følelsenes endelige natur bør vi forsøke å oppnå de tre sykler av ikke-konseptualitet. Dette betyr at det ikke er noe subjekt som føler, ikke noe objekt som blir følt, og at det ikke er noen faktisk følelse. Vi bør undersøke om følelsen eksisterer som en objektive virkelighet utenfor oss selv, eller om følelsen eksisterer i det subjektive sinn, eller om følelsen eksisterer et sted midt i mellom. Etter å ha analysert følelsenes natur på denne måten bør vi skifte fra analytisk meditasjon til konsentrert meditasjon.

Meditasjon på de fire fundamenter av oppmerksomhet er essensielt på veien av oppsamling. Den medfølende mester Buddha var meget intelligent og var derfor i stand til å gå i gjennom hele spekteret av den åndelige vei i en sesjon, som begynner med de fire fundamenter av oppmerksomhet. Meditasjon på de fire fundamenter av oppmerksomhet er derfor veldig viktig for nykommere til dharma.

Vi kommer så til det tredje fundamentet av oppmerksomhet: oppmerksomhet på sinnet. Alle levende vesener har et sinn, og dette sinnet skal forstås i form av bevissthet og klarhet. Noen mennesker hevder at sinnet er hjernen. Andre tror at sinnet er lokalisert i hjertet. I buddhisme danner både hjernen og hjertet et fundament for sinnet. Buddha forklarte at sinnet danner fundamentet for den sykliske eksistensen i samsara. Men dette sinnet kan også produsere en tilstand av oppvåkning, nirvana. Sinnets natur er bevissthet og klarhet.

Vanligvis produserer sinnet polariteten av subjekt og objekt, og ser på ting som å være bestandige eller ubestandige. Det ser også på seg selv som atskilt fra andre. Ren skilles fra skitten, stygg fra pen, og behagelige lyd skilles fra støy. Det er sinnet som lager alle disse polaritetene. Når vi leder alt tilbake til sinnet, og innser at det er sinnet som skaper alle fenomenal opplevelse og framtredelse, og innser tomheten til dette sinnet, blir vi også i stand til å forstå tomheten av all fenomenal opplevelse og fremtredelse.

De fleste mennesker tror at deres sinn er et eller annet sted i kroppen. På basis av denne forestillingen danner de troen på et selv. En må så bruke ens visdom og spørre om kroppen er sinnet. Hvis kroppen er sinnet, så blir også sinnet påtagelig. Kroppen har fire lemmer, kanskje har sinnet også fire lemmer? Hånden har fem fingre; kan sinnet også ha fem deler? Hvis vi tenker langs disse linjene vil vi innse at kroppen ikke er sinnet.

En bør så spørre seg om kroppen ikke er sinnet; finnes sinnet utenfor kroppen? Hvis sinnet var atskilt fra kroppen ville vi være i stand til å observere sinnet. Buddha har sagt at sinnet ikke kan finnes i kroppen. Hvis det kunne det, hvor ville alle tenker være? Hvis sinnet eksisterer, burde det finnes enten innenfor eller utenfor vår kropp, men hvis vi forsøker å finne dette stedet, så vil vi ikke være i stand til å gjøre det.

På samme måte kan vi analysere hvor sinnet kommer fra, hvor det vedblir og hvor det går. En slik analyse vil bringe oss til konklusjonen om at sinnet ikke har noe opphav, ingen vedblivelse og intet opphør. Sinnet har heller ingen form eller farge. Hvis vi på denne måten analyserer og undersøker sinnets natur får vi til slutt en forståelse av dets tomhet.

Årsaken til at vi trenger å meditere slik er at levende vesener har flere feilaktige syn. For å motvirke disse synene må vi bruke forskjellige meditasjonsmetoder. Vi innser at sinnet er tomt og på samme tid overfører vi vår analyse til meditasjonspraksis. Dette er den uatskillelige tomheten og klarheten. Sinnet som innser dette er visdomssinn. Et slikt sinn er moren til alle buddhaer av de tre tider.

Når vi har oppnådd en dyp innsikt med hensyn til anskuelsen behøver vi ikke utføre mer analytisk meditasjon; vi kan utføre konsentrert meditasjon. Men hvis vi studerer og hører disse tingene forklart flere ganger vil vi også oppnå en dypere forståelse.

Mens jeg nå underviser om oppmerksomhet på sinnet forsøker sinnene deres å fange betydningen, og når dere forstår betydningen tenker sinnene dere, "Ok, dette begrepet betyr det, og dette betyr det". Men hvis du ser i deg selv og ser på selve sinnet som forstår betydningen av disse begrepene og uttrykkene, så vil du ikke være i stand til å lokalisere hvor det eksisterer. At dette ikke går, er tomheten til sinnet.

Sinnet er som et speil. På overflaten av speilet kan en se refleksjoner. På samme måte kan alle typer følelser opptre på overflaten av sinnet, men en skulle ikke bry seg om disse følelsene er positive eller negative; det er nok å observere deres natur. Når det oppstår forvirrede tanker, kan vi bare la dem være slik de er og de vil frigjøre seg selv. Hvis vi kan gjøre dette, så er dette meditasjon i følge dzogchen, og også meditasjon i henhold til sutraene.

Så sinnet oppfattes som å være ubestandig, tomt og uten et selv. Hvis vi kan oppfatte sinnet som ubestandig, tomt og uten et selv, så kan ikke lidelse påvirke våre sinn. Men hvis våre sinn hele tiden er fylt av de fire gale syn, så vil ikke våre sinn kunne kjenne fred og glede. Dette er årsaken til at vi bør praktisere konsentrert oppmerksomheten på våre sinn.

Det fjerde fundamentet av oppmerksomhet er oppmerksomhet på dharma, som her betyr fenomener og ikke læren. Det finnes ingen andre dharmaer enn de fem ansamlinger (skandhaer på sanskrit). Alle dharmaer kan finnes i ansamlingen av de fem skandhaer. Vi kan redusere de fem skandhaene videre inn i sammensatte fenomener og usammensatte fenomener. Når vi mediterer på ubestandighet, lidelse, tomhet og ikke-selv med hensyn til vår psyko-fysiologiske ansamlinger, så er dette meditasjon på dharmaene. Levende vesener er i stand til å se andre, men ikke seg selv. Derfor er det lettere å se feil i andre enn i seg selv, men i denne praksisen forsøker vi ikke å observere den psyko-fysiologiske eksistensen til andre mennesker; vi forsøker å observere vår egne skandhaer.

Våre fem sanser er åpninger til den ytre objektive virkelighet. Den objektive virkelighet kan lett oppfattes med sansene, men våre fem sanseorganer kan ikke oppfatte seg selv. Selv bare denne forståelsen, at sansene er rettet utad og oppfatter andres feil og mangler, vil gi en enorm lettelse. Det kan gi oss en følelse av respekt for andre. På samme måte vil det oppstå respekt for hva andre sier, og følgelig vil vi bli mindre stolte og arrogante.

Når vi mediterer på oppmerksomhet på dharmaene burde vi forsøke å innse at vår fem skandhaer går gjennom en konstant forvandling. Vi burde også se at våre fem skandhaer ikke har noe selv, og at de har en lidende og tom natur. Faktisk er alle fundamentene av oppmerksomhet inneholdt i praksisen av oppmerksomhet på dharmaene.

Spørsmål: Jeg forstår at du kan snakke om ubestandighet av kroppen og følelsene, men hvordan kan du snakke om ubestandighet om sinnet når du ikke kan finne det?

Noen tanker er positive og andre er negative. Positive og edle tanker kan forandres til veldig negative tanker, som for eksempel hat. Dette er sinnets ubestandige natur.

Spørsmål: Så sinn og tanker er det samme?

Det finnes intet sinn annet enn tanken i dette øyeblikk. Det er vanskelig å snakke om tanker som noe forskjellig fra sinnet. Er refleksjonen i speilet ett med speilet eller atskilt fra speilet? Det er vanskelig å svare. Noe andre spørsmål?

Spørsmål: Men er ikke tankenes natur dharmakaya?

Hvis du forstår sinnets tomme natur, det vil si at du innser at tanker og følelser er tomme av natur, så er dette dharmakaya. En mangel på å gjenkjenne den tomme naturen til tanker og følelser i sinnet er samsara. Mens vi opplever samsara er dharmakaya allerede til stede.

Spørsmål: Så da er det ikke noe samsara eller noe nirvana, ingen atskillelse?

Alt vi har snakket om er laget av sinnet. I virkeligheten eksisterer heller ikke konsepter som dharmakaya, nirmanakaya eller samsara. Merk at vi nå går inn på et dypere nivå av læren.

Buddha sa at det bare finnes et eksempel på sinnet, og at det er tomrommet. Vanligvis hevder levende vesener å ha sett rommet, men dette betyr at de faktisk har sett ingenting. Å se rommet er det samme som å se ingenting, eller tomhet. Du kan ikke snakke om slikheten til rommet som et bra rom, dårlig rom, bra vær eller dårlig vær. Dette er årsaken til at Buddha var stille i en uke etter han ble opplyst uten å gi noen belæringer - at det er så vanskelig å sette ord på dette.

Spørsmål: Du sier at sinnet er ubestandig, men du sier også at tomrommet er bestandig?

Dette er to forskjellige typer rom, et kalles et sammensatt rom, det andre kalles et usammensatt rom. Når det gjelder usammensatte rom kan du ikke snakke om bestandighet eller ubestandighet. Det sammensatte rom er ubestandig fordi det sammensatte rommet utfører visse funksjoner. Enhver ting som utfører en funksjon er ubestandig.

Noen ikke-buddhistiske filosofiske retninger og doktriner hevder at Gud er verdens skaper, og at Gud eller Det suverene selv er bestandig. Dette er umulig; de kan ikke være bestandige og utføre funksjoner på samme tid.

Spørsmål: Kan du gi et eksempel på et sammensatt rom?

Et sammensatt rom kan finnes i ens nese, i ens munn, i ens kropp, så vel som utenfor kroppen. Sammensatte rom legger til rette for visse aktiviteter.

Spørsmål: Er rommet i hele universet sammensatt?

Det faktiske rommet selv er usammensatt, men når vi snakker om forskjellige rom vil de være sammensatt fordi de er laget av mennesker.

Spørsmål: Er det et konsept?

Ja, vårt konseptuelle sinn lager for eksempel ideer om at noen rom er store og andre rom er små. Arkitekten som bygde dette huset tenkte ut hvordan det skulle gjøres og laget en plan før han begynte konstruksjonen. Når huset var ferdig, var det et rom, dette rommet. Mengden av tomrom i dette rommet korresponderer med størrelsen på rommet.

Spørsmål: Kan et sammensatt rom være naturlig? Som en grotte?

Ja, det er også et sammensatt rom, men laget av naturen.

Spørsmål: Fysikere snakker om rom-tid; at rom er knyttet til tid. Finnes det et lignende konsept i buddhisme?

Rom er noe som er laget av vårt konseptuelle sinn, tid er også laget av vårt konseptuelle sinn. På denne måten er de like.

Vi kan faktiske ikke snakke om rom som å være eksisterende eller ikke-eksisterende. Rommets sanne natur er tomhet. Dette gjelder også for håndgripelige objekter som dette bordet, som har kommet inn i eksistens fra mange årsaker og betingelser.

For å etablere tomheten til fenomenal eksistens og fremtredelse brukte Buddha tomrommet som eksempel. Men hvis levende vesener fikserer på rommets tomhet, så vil denne fikseringen bli en binding. For å frigjøre dem fra denne nye bindingen måtte Buddha gi nye eksempler, for eksempel at fenomenal opplevelse og fremtredelse er som illusjoner.

Hvilken argumentasjon bruker vitenskapsmenn når de sier at rom og tid er ett?