De elleve moralske faktorer

1. Tro basert på tillit

2. Forsiktighet

3. Mental fleksibilitet

4. Likevekt

5. Skam

6. Forlegenhet

7. Ikke-klynging

8. Ikke-hat

9. Ikke-uvitenhet

10. Ikke-vold

11. Frydefull anstrengelse

Vær snill å lytt til belæringen med et sinn av nestekjærlighet, bodhicitta.

Levende vesener lengter etter glede, men kjenner ikke årsaken til glede. For å produsere årsaken til glede må en vite nøyaktig hva som skal forkastes og hva som skal kultiveres.

Foredling av moral skjer i sinnet. Det er sinnet, med dets tanker og holdninger, som bestemmer forskjellen på hva som er god og hva som er dårlig moral. Derfor snakker vi om de seks grunnleggende forstyrrende følelser. Når disse oppstår bør en umiddelbart forsøke å minske eller fjerne dem. Buddha talte om de moralske tankene og handlingene som burde foredles og blant disse finner vi de elleve moralske faktorer.

Det er vanskelig for en nybegynner å meditere på anskuelsen uten en viss tilknytning til eksistens eller ikke-eksistens. Av de to virkelighetene, eksistens og ikke-eksistens, er det best å meditere på virkeligheten av ikke-eksistens. Ved å basere oss på slik meditasjon blir vi i stand til å avverge vår klynging til eksistens, som sitter hardt fast i våre sinn. Meditasjon på ikke-eksistens, det vil si meditasjon på tomhet for å motvirke synet som holder fast ved sann eksistens, vil gradvis lede oss til å oppnå den opphøyde, ufabrikerte tilstand. For eksempel kan ild brukes til å brenne søppel. Så snart søppelet har blitt brent, går ilden ut.

Det anbefales ikke at begynnere mediterer på tögal, den transcenderte tilstanden som overgår eksistens og ikke-eksistens. En burde meditere på ikke-eksistens. Hvis begynnere hopper inn i tögal, vil han eller hun sannsynligvis konstruere den transcenderte tilstanden. Vi kan relatere dette til en historie om en flokk svaner som fløy i luften. Svanekongen instruerte at når de nådd et visst sted så måtte de være helt stille. Svanene sendte beskjeden videre mellom seg slik at alle endte opp med å skrike, og som et resultat ble mange svaner fanget og drept. Hvis du skulle forsøke å meditere på den transcenderte tilstand, så ville ditt forsøk produsere flere konseptuelle tanker.

Den faktiske transcenderte tilstanden er verken eksisterende, ikke-eksisterende, både eksisterende og ikke-eksisterende, og heller ikke verken eksisterende eller ikke-eksisterende. Den er hinsides disse fire ytterligheter. Det er svært vanskelig for nybegynnere å forestille seg denne tilstanden fordi de har så mange forvirrede tanker. Nybegynnere burde studere, gjenkjenne og forstå hva forvirrede tanker er. Så burde de arbeide for å minske eller fjerne dem. Deretter burde de forsøke å gjenkjenne og forstå de elleve moralske faktorer. Når de gjenkjenner disse burde de foredle dem. Vanligvis gjøres dette med en viss grad av klynging, men gradvis vil denne praksisen lede oss til en tilstand fri for klynging. For eksempel, et lite barn vil helst ha melk og setter ikke pris på fast føde. Hvis det blir gitt fast føde medfører dette risiko. På samme måte, hvis du misoppfatter hva tomhet er, sa Buddha at dette vil få negative følger, ikke positive.

Den første av de elleve moralske faktorer er tro basert på tillit. Virkelig tillit er basert på forståelse eller visdom. Hvis din tillit er basert på undersøkelse og analyse så kan den ikke mistes. Tillit som mangler visdom kan ikke stoles på, for den forandres lett og går tapt. Objektet for din tillit burde hjelpe deg til å minske eller overvinne forstyrrende følelser, og mestre teknikker som gjør deg i stand til å kultivere moralske tanker og positive følelser.

Det er viktig å forstå hva vi mener med tillit og tro, fordi noen former for tillit og tro kan være villedende. Du burde forsøke å oppnå tilliten som følges av visdom og forståelse. Når du har oppnådd en slik tillit kan dette tolkes som å finne tilflukt. Tilflukt er en meget fast sinnstilstand som oppleves når tillit vokser frem. Tillit er derfor grunnen. På den solide grunnen av tillit er du i stand til å høste alle typer planter. Når du har opplever en dyp følelse av tillit vil det være meget lett for deg å få meditative opplevelser av samadhi.

Den andre moralske faktoren er forsiktighet. Dette er sammenlignbart med oppmerksomhet. Forsiktighet kan sammenlignes med et godt syn. En person med et godt syn er i stand til å gå uten å snuble. Når ditt sinn er velsignet med den moralske faktoren av forsiktighet er du i stand til å unngå forstyrrende tanker, og ditt sinn vil ikke snuble i følelsene.

Alle vesener lengter etter frihet, men det er uklokt å gi frihet til dine forstyrrende tanker og følelser. Frihet gir opphav til fred og sinnsro. Men hvis du gir frihet til dine forstyrrende tanker og følelser, vil ditt sinn ikke oppleve fred og sinnsro. Du burde derfor være meget bevisst på hva som bør forlates og hva som bør opptas. Når vi snakker om forsiktighet, snakker vi ikke om å være forsiktig med den objektive virkelighet, vi snakker om å være forsiktige med hensyn til forstyrrende tanker og følelser.

Ved å praktisere forsiktighet oppnår vi den tredje moralske faktoren, som er mental fleksibilitet. Mental fleksibilitet kommer fra en viss grad av frihet. En direkte oversettelse av det tibetanske uttrykket betyr "fullstendig renset for forstyrrende følelser". Hvis forstyrrende tanker og følelser er fullstendig renset og pasifisert, så vil den mediterende oppnå en viss mental kraft og frihet. Hvis den mediterende ønsker å gi slipp på sitt sinn, så vil han eller hun være i stand til det. På samme måte vil den mediterende være i stand til å kontrollere sitt sinn hvis han eller hun ønsker dette. Det betyr evnen til å ha eller ikke ha tanker.

Noen ganger liker vi ikke å tenke, men tankene bare kommer. På grunn av dette har de første moralske faktorene en kausal sammenheng. Oppnåelse av den tredje moralske faktoren følges av overnaturlige evner, som å være i stand til å lese andre menneskers tanker og utføre mirakler. Den første moralske faktor kommer fra visdom. Den andre moralske faktor kommer fra meditasjon. Meditasjon hjelper oss til å stanse forstyrrende følelser og kultivere moralske og ikke-forstyrrende tanker og følelser. Denne opplevelsen av et rolig sinn kan være en opplevelse av meditasjon. Den tredje moralske faktor kommer fra de to første faktorene.

Den fjerde moralske faktor er likevekt. Likevekt burde forstås å slå bro over gapet mellom å være overlegen og underlegen, for eksempel å utjevne fiender og venner, eksistens og ikke-eksistens, bestandighet og ubestandighet, entall og flertall, selv og andre, eller renhet og urenhet. Et sinnet som forener alle disse polaritetene opplever likevekt. Denne realiseringen er ikke oppkonstruert. Fordi du gjenkjenner tingene slik de faktisk er, gjenkjenner du tingenes slikhet. Den faktiske virkeligheten er likevekt; du åpenbarer ganske enkelt virkeligheten slik den er.

Våre sinn setter skiller, men naturen til den objektive virkeligheten er grenseløs likevekt. På jorden er det mange land. Dette er ikke slik det virkelig er, men vi har laget skiller og land, og basert på disse skillene inntreffer stridighet og krig. Den endelige sannhet er at jorden er ett, og hvis våre sinn forsto jordens objektive virkelighet på denne måten, så ville fred være resultatet.

Men det ville være vanskelig å fjerne alle skillene. Det virker umulig å likestille alle objektive fenomener, men i det minste kan sinnet som oppfatter bli gjort helt. Av denne grunnen sa Shantideva at hvis du ønsker å beskytte dine føtter fra å bli stukket av steiner og torner, så ville det vært en umulig oppgave å dekke hele jorden med lær, ganske enkelt bortkastet energi, men hvis du dekket dine føtter med lærsåler, så ville dette ha samme effekt. Hvis du forsøker bekjempe en objektiv fiende, så vil du styrke den. Hvis vi i stedet vender oss innover og forsøker å bekjempe fiendene i vårt eget sinn, så vil våre indre fiender bli svekket. På denne måten burde en arbeide med sitt sinn som innholder polariteter, motsetninger og skiller, for å gjøre det helt og oppleve den store likevekt.

Den femte moralske faktor er skam. Skam lages ikke i relasjon til ytre fenomener. Den lages i ens eget vesen; for eksempel når en genererer forstyrrende tanker og følelser. Den naturlige tilstanden til våre sinn er store renhet, men for øyeblikket korresponderer ikke våre sinn med dets faktiske natur. Når vi erkjenner dette, føler vi skam fordi vi ikke er i samsvar med vår natur.

Hvis du opplever selvhat, så burde du bli skamfull når det merker dette. Det er også klart at du lager trøbbel for deg selv når du hater og påfører andre smerte. Hva som enn lager smerte for en selv eller andre er skamfullt. Tanken som gjenkjenner sinnets forstyrrende følelse er den faktiske skammen. Hvis du har mareritt er det mulig å gjenkjenne dette og være klar over at du drømmer. Drømmen blir en klar drøm du vil være frigjort.

Den sjette moralske faktor er forlegenhet. Forlegenhet kultiveres på basis av å møte visse mennesker. Hvis en fraholder seg fra enkelte handlinger eller forstyrrende tanker på grunn av forlegenhet, så er dette den sjette moralske faktor. For å praktisere den sjette moralske faktor, så praktiserer en ærbødighet, ydmykhet og beskjedenhet. Sinnet som kjenner forlegenhet er ikke et individualistisk sinn. Det er ikke bare opptatt av seg selv, men er opptatt av å gagne andre.

Den syvende moralske faktor er ikke-klynging. I følge Hinayana-veien, så tilhører en som mestrer ikke-klynging den edle familien, en som er fullstendig tilfreds. For å forstå helheten av ikke-klynging må vi å forstå hva klynging er. Klynging er å klynge seg til objektene i verden. Men ikke-klynging skal ikke forstås som å ikke trenge ens hus, ens bil, ens barn eller ens familie. Hvis en praktiserer ikke-klynging på denne måten, så overgir du levende vesener. Dette er ikke ikke-klynging; det er heller ikke-medfølelse.

Vår medfølelse burde rettes mot de ytre fenomenene og virkeligheten, og mot andre levende vesener. Uten medfølelse vil levende vesener ganske enkelt forsvinne. Uten levende vesener vil det ikke være noe bodhisattvaer eller opplyste vesener. Dette er årsaken til at det medfølende sinnet er så utrolig sterkt. Hvis du ikke bryr deg om et objekt, så vil verdien av objekt, uavhengig av dets opprinnelige verdi, bli forringet. Selv livløse objekter krever vår kjærlighet. Dette gir verdi til objektet. Og uten å måtte si det, så trenger levende vesener vår kjærlighet og medfølelse. Den syvende moralske faktor av ikke-klynging har derfor en meget nær knytning til kjærlighet og medfølelse.

Ikke-klynging burde forstås som en dyp tilfredshet. Klynging burde forstås som utilfredshet. Hvis vi ikke har en følelse av tilfredshet vil vi følge oss elendige. Av denne grunnen er klynging feil. Men når tilfredshet slår rot i våre sinn følges dette av glede. Vi kan for eksempel ha en meget sterk tilknytning til mat, men vi har bare en mage, og vi kan ikke dytte i den mer enn det er plass til. På samme måte kan vi ikke bære mer enn en hatt. Fråtsing kan lede til elendighet. Og hvis vi setter på oss alle hattene vi eier vil vi føle oss ukomfortable og se dumme ut. Ikke-klynging burde forstås som ha det som trengs for å overleve, og være tilfreds med dette uten å kreve mer.

Klynging hindrer oss fra å praktisere gavmildhet. Klynging symboliseres av pretaene, sultne ånder som er ute av stand til å dele med andre. Det er viktig å ikke la en preta influere våre sinn.

Den åttende moralske faktor er ikke-hat. For å stanse vold må vi praktisere ikke-hat. For å forstå ikke-hat må vi forstå hat. Hat leder til ønsket om å skade levende vesener. Når mennesker bærer mye hat, så vil alt de ser vekke avsky. På grunn av sterkt hat vil mennesker ha vanskelig for å assosiere med andre. Hvis de ser to personer som snakker, så tror de umiddelbart at de snakker om dem. Alt dette kommer i stand på grunn av hat. En burde fjerne hat og kultivere den moraske faktor av ikke-hat.

Den niende moralske faktor er ikke-uvitenhet. For å forstå ikke-uvitenhet må vi forstå uvitenhet. Uvitenhet er den første forstyrrende følelsen. Uvitenhet er mangel på kunnskap om hva som skal kultiveres og hva som skal forsakes. Når ens sinn blir fritt for uvitenhet, blir det fylt med visdom. Buddha understreker viktigheten av å produsere en klokt sinn, og sier at de fem paramitaene uten den sjette paramitaen er som en person uten øyne. Hvis de fem paramitaene suppleres med visdom blir det en fullstendig praksis. Den første paramitaen er praksisen av gavmildhet. Hvis gavmildhet ikke følges av visdom er det ikke sann gavmildhet. Hvis du for eksempel deler dine våpen og ammunisjon så er ikke dette gavmildhet. Enhver gave som du gir for å gagne deg selv er ikke ren gavmildhet. Hvis du for eksempel praktiserer paramitaen av gavmildhet for å spre din religiøse ideologi så er ikke dette en ren gavmildhet. Eller du gir til et annet land med intensjon om å oppnå gagn for ditt eget land. Eller du praktiserer gavmildhet for å gagne egen familie, eller gir penger for å oppnå makt. Alle disse tilsynelatende dåder av gavmildhet er ikke ren gavmildhet, men hva er da ren gavmildhet? En ren dåd av gavmildhet er å gi uten forventninger, kun for nytten for mottakeren. Så ikke-uvitenhet fremmer visdom, og visdom er meget viktig når det gjelder å gi.

Den tiende moralske faktor er ikke-vold. Hvis du har tatt tilflukt i dharma, så er dette en forpliktelse til ikke-vold. Kjernen av all dharma-praksis er ikke-vold. Praksisen av ikke-vold er som følger: når mennesker påfører deg skade, så tar du ikke igjen med vold. Hvis noen fornærmer, kritiserer eller slår deg, og du ikke tar igjen på noen måte, så er dette å praktisere ikke-vold. En praktiserende som kan gjøre dette kalles en åndelig kriger.

Det er lett å praktisere ikke-vold med noen som behandler deg vennlig, men det er vanskelig å praktisere ikke-vold med noen som er voldelig mot deg. Det er også lett å praktisere ikke-vold med fremmede.

Den ellevte moralske faktor er frydefull anstrengelse. Den er koblet til praksisen av tålmodighet i de seks paramitaer. Frydefull anstrengelse støtter foredlingen av alle de foregående moralske faktorene. Frydefull anstrengelse fokuserer på moralske handlinger, den involverer ikke inntak av alkohol eller ulovlige rusmidler. Frydefull anstrengelse oppmuntrer til moralske handlinger. Hvis en anstrenger seg på en forvridd måte i stedet for frydefull anstrengelse, vil en slik måte ikke bidra til moralske tanker og handlinger. I Taiwan er det en lærer som er veldig upopulær. En dag læreren hadde parkert bilen sin foran skolen hadde elvene fylt vann på bensintanken. Men hvis du ikke liker hva jeg sier og forsøker å tømme vann på tanken til min bil, så kan du ikke gjøre det, for jeg har ingen bil her. Latter.

Det er ikke nødvendig å kunne mye dharma. Det er nok å kjenne de seks grunnleggende forstyrrende følelsene og de elleve moralske faktorer. Hele praksisen går ut på å redusere de forstyrrende følelsene og utvikle de moralske faktorene.

All buddhistisk praksis kan summeres opp i tre moralske øvelser: trening i moralsk etikk, trening i meditasjon og trening i visdom. Alle disse inkluderer praksisen av å forsake de grunnleggende forstyrrede følelsene og utvikle de moralske faktorene.

For eksempel mediterer shravakaene og de ensomme buddhaene bare på de tolv gjensidige ledd for å oppnå arhat-tilstanden. Hvis du praktiserer de elleve moralske faktorene og forlater de seks grunnleggende forstyrrede følelsene så er dette flere en de 12 gjensidige ledd, og resultatet vil bli mer kraftfullt.

Livet er en motorvei av ubestandighet. Hvis du forstår verdens natur slik den er, så vil du ikke knuses av ubestandighet selv om du lever i denne ubestandigheten. Du vil være i stand til å produsere integritet i deg selv.

Se på følgende historie. Dødens herre og hans lakeier holdt et møte fordi befolkningen i helvete minsket. En tigerhodet lakei sa at han hadde en metode for å bringer flere mennesker ned i helvete. Hvis gudeverdenen ble tømt, så ville det lede mange vesener i gudeverdenen til å bli gjenfødt i helvete. Han sa "Hvis vi forteller menneskene at gudeverdenen ikke eksisterer så vil de ikke praktisere moralen som leder dem til de høyere verdener, og de vil falle ned i de lavere verdener av helveter". Dødens herre sa "Dette virker å være et meget godt forslag, men jeg tror ikke det er kraftfullt nok". Så foreslo en oksehodet lakei: "Hvis vi sa at det ikke fantes noe helvete, så ville mange gjøre mange gale ting og de ville falle ned i helvete". Det ble gitt mange lignende forslag og Dødens herre var enig i alle, selv om han ikke trodde at noen av dem var gode nok. Så kom en lavranket lakei som hevdet at han hadde en spesiell metode. Dødens herre sa "Jeg tror ikke en lavranket lakei som deg kan ha en stor ide, men uansett, fortell den til oss". Den lavrankede lakeien sa "Du burde fortelle menneskene at morgendagen eksisterer". Da Dødens herre hørte dette ble han glad og sa "Dette er det beste forslaget; det vil virkelig fungere!" Følgelig ble alle mennesker fortalt at morgendagen eksisterer, og som konsekvens utsatte de sin praksis, og da døden kom falt de ned i helvete.

Oslo, juni 2005